Eramet Norway har satt seg høye mål for å bli mer bærekraftige. Et veikart skal sikre at det ikke bare er tomme ord og planer. 

Tekst: Kine Myrvold

Eramet Norway er en av verdens mest lønnsomme og bærekraftige produsenter av manganlegeringer. Dette brukes i produksjonen av stål. Marit Kittilsen er klima- og miljødirektør hos Eramet Norway. Hun snakker på inn- og utpust om hvordan de jobber for å bli mer bærekraftige. Hun er tydelig stolt over konsernets lange historie med miljøforbedringsarbeid, og hvor langt de har kommet på kort tid.

– Da Paris-avtalen ble et faktum, ville Eramet Norway ta ansvar og følge opp med egne mål. I 2017 vedtok styret at vi måtte ha et veikart for å nå de høye målene. Våren 2020 har vi 50 små og store prosjekter i porteføljen, og mer enn 20 prosjekter som vi aktivt bruker penger på for å minske klima- og miljøavtrykket vårt, sier Kittilsen.

GRØNN STEIN KOMMER TIL NYTTE

Hvis du har vært i Grenland, har du kanskje sett de spesielle grønne steinene i veikanten. Ved produksjon av silikomangan dannes denne grønne steinen, Silica Green Stone, av slagg. Hittil har steinen blitt kastet eller brukt som fyllmasse. Nå har Eramet funnet flere nye bruksområder for steinen, som de også kan tjene penger på. Sementprodusenten Norcem blander steinen med kalkstein som brukes i sementproduksjonen. Silica Green Stone kan bidra til lavere CO2-utslipp og gjøre sementen sterkere og bedre.

– 3000 tonn stein i året kan nå nyttiggjøres fremfor å kastes. Dette er kanskje noe av det jeg mest fornøyd med at vi har fått i gang. Sirkulær økonomi og smart gjenbruk av ressurser er et område hvor Norge må bli bedre. Mange bedrifter er i gang, men dette er komplekse og tidkrevende prosjekter, og vi trenger myndigheter og virkemiddelapparat som bidrar i betydelig større grad enn hva de har gjort hittil, sier Kittilsen

BIOKARBON

Et av prosjektene som de aktivt jobber med på smelteverket i Porsgrunn er biokarbon. I stedet for å bruke det fossile karbonet koks for å ta oksygenet ut av malmen, har Eramet Norways FoU-avdeling i Trondheim kommet frem til at man kan bruke biokarbon.

– Ved å bruke biokarbon fra trær og planter, er det et CO2-opptak og -utslipp i balanse. Når vi bruker denne typen biokarbon slipper vi ikke ut mer CO2 enn trærne og plantene allerede har tatt opp, og ville blitt sluppet ut ved forråtnelse. Det er planlagt oppstart for testen av dette i slutten av året eller tidlig neste år, på ovn 10 i Porsgrunn. Det er ganske fantastisk, sier Kittilsen. 

I tillegg til at Eramet kan redusere utslippene sine, gir det også muligheter for en ny næring i regionen.

– For treindustrien som ikke hugger like mye trær til papir lenger, kan dette være et nytt produkt, legger hun til.

CO2-FANGST OG BRUK

Målet er 43 prosent redusert CO2-utslipp innen 2030 og 80 prosent innen 2050. I dag er de blant bedriftene som slipper ut mest CO2 i Grenland, 200.000 tonn CO2 per år.

– Vi ser på mange muligheter for CO2-fangst og -bruk (CCS og CCU). All CO2 vi produserer kan gjenbrukes som energi eller til produkter hvor det til nå har vært benyttet olje. Vi får faktisk en del henvendelser fra bedrifter som vil etablere seg på Herøya, på bakgrunn av at de kan bruke vår gass i sine produkter, sier Kittilsen, og legger til:

– Det positive med CCU og bruk av CO2 som råvare, er at gassen kan brukes i nyttige produkter med lengre levetid, og ikke bare til forbrenning.

VERDIFULT STØV

Kittilsen påpeker at sirkulærøkonomi alltid har vært viktig for industrien, fordi det har bidratt til lavere kostnader. Samarbeidet med betongprodusenten Aaltvedt gjennom mange år illustrerer dette godt.

– Når vi knuser metall kommer det støv, samt at det blir endel mindre partikler som kundene ikke ønsker. Før gikk dette til deponi. Så fant vi ut at Aaltvedt kan lage briketter, og vi kan gjenbruke alt. Det har ført til et godt samarbeid og vi får gjenbrukt det som før var spillmateriale, sier hun.

I tillegg til Aaltvedt, har mye blitt solgt til blant annet  pigmentindustrien i flere år.

– Av støvet vi klarer å fange opp i filtrene våre, går kanskje så mye som 80 prosent til gjenbruk i stedet for deponi, sier Kittilsen.

I 2020 intensiveres samarbeidet mellom Eramet og Aaltvedt gjennom et forskningsprosjekt. Aaltvedt ser nemlig muligheten for å bruke Silica Green Stone i noen av sine produkter. Prosjektet gjøres i samarbeid med Sintef.

SLAM OG BRUK AV NYE RÅVARER

Slam er et annet biprodukt i Eramet sin produksjon. I 2019 startet et prosjekt med OiW om slam. Prosjektet har fått støtte av Innovasjon Norge.

– Poenget er å se om vi kan bruke den samme separasjonsteknologien OiW bruker på flyveaske til å separere ut farlige materialer fra vårt slam, sier Kittilsen.

Slam inneholder blant annet mangan, og mengden mangan som er i slammet representerer en stor verdi. Det er potensiale for å gjenvinne noen tusen tonn mangan i året. Dette ser ut til å være en energikrevende og kompleks prosess, og mye forskning og utvikling må utføres før vi eventuelt kan ha en industriell løsning. Dette er en typisk situasjon for sirkulær økonomi-prosjekter. Det krever lang tid og ressurser for å utvikle muligheter til realistiske prosesser.

SAMARBEID MELLOM INDUSTRIBEDRIFTER

Prosjektet med OiW ble til gjennom industriklyngen Industrial Green Tech (IGT). Kittilsen tror samarbeidet her kommer til å være veldig viktig fremover. IGT har gjennom våren 2020 gjennomført en kartlegging av sidestrømmer fra alle industribedriftene i Grenland. Sintef har ledet arbeidet og Bjorstaddalen avfallsanlegg bidrar som en viktig faginstans og katalysator rundt hva slags avfall som faktisk leveres inn.

Denne kartleggingen kommer til å spille en viktig rolle i sirkulærøkonomien i regionen.

– Med den kartleggingen som bakteppe ser vi nå på hvilke andre materialer vi kan erstatte tradisjonelle råvarer med, i våre ovner. Det store spørsmålet er om vi kan bruke andres biprodukter og avfall i stedet for de råvarene vi bruker i dag. Betongrester eller vrak-sement er alternativer vi ser på, sier Kittilsen.

Samtidig er det viktig å understreke at det er strenge lover for avfall. Når noe først kategoriseres som avfall, er det vanskelig å få det kategorisert som biprodukt igjen.

– Sirkulærøkonomiens vei er lang på grunn av lovverk og myndigheter. Derfor må vi også bruke mye tid på fortsatt forskning og uttesting i laboratorier, i tillegg til påvirkning av myndighetene for å få dette til, sier hun.

EN DEL AV PROBLEMET ELLER LØSNINGEN?
I Eramets bærekraftsrapport utslipp fra 2019, stiller de spørsmålet: Er produktene våre viktige og nyttige også i fremtiden? Manganlegeringer er helt nødvendig for at stål skal være både formbart, tynt og sterkt. Stål vil være viktig også i fremtiden, til tross for at bruk av aluminium skyter fart. 

– På verdensbasis brukes1800 millioner tonn stål i året. Stål er et nødvendig materiale i hus, infrastruktur, jernbane og egentlig alt som skal til for å leve i verden. Verdens befolkning øker, og vi er avhengige av å bygge i fremtiden også. Dermed mener vi vårt produkt er nødvendig. Vi skal fortsette å produsere og er en aktør som jobber steinhardt for lavere utslipp, sier klima- og miljødirektøren.