Google har kjøpt en tomt på nesten 2000 mål på Gromstul nord i Skien. Dersom de bestemmer seg for å bygge hyperscale datasenter på tomten, vil det få store ringvirkninger både for regionen og nasjonalt.

Tekst: Kine Myrvold

Site Telemark har som et regionalt næringsutviklingsselskap med både privat og offentlig eierskap, samarbeidet tett med Statkraft i hele prosessen frem til Googles tomtekjøp.

– Et av de viktigste suksesskriterier så langt har vært tett og åpent samarbeid mellom de sentrale aktørene lokalt, regionalt og nasjonalt – både fra privat og offentlig side, sier Erik Olsson, daglig leder av Site Telemark.

Han sier videre at man i prosjektet har trukket lærdom fra våre naboland som knakk «hyperscale-koden» for flere år siden. Han berømmer innsatsen og initiativet til Statkraft men også Skien kommune som både administrativt og politisk fremsto svært profesjonelt og næringsvennlig i form av å være fleksible, løsningsorienterte og forutsigbare.

Ordfører i Skien Hedda Fosse Five sier at i denne type prosesser er «time to market» helt avgjørende og at kommunen vel har satt Norgesrekord i effektivt og responsivt utviklings- og reguleringsarbeid.

– Vi er svært fornøyd med Googles beslutning om å kjøpe en stor eiendom i Skien og at det trolig vil investeres i grunnleggende infrastruktur for å klargjøre tomten på Gromstul. Vi er samtidig klar over at Google kun har kjøpt en tomt, og på nåværende tidspunkt ikke har besluttet å bygge datasenter på Gromstul, men dette gir Skien og regionen en mulighet til å bli den første og den største storskala datasenterlokasjonen i Norge, sier Foss Five.

Det eneste vi vet er at den amerikanske giganten Google har kjøpt tomten, og at det ikke foreligger noen planer om å bygge foreløpig. Likevel, dersom datasenteret til Google blir en realitet, vil det ha mye å si for både næringsutviklingen i området, de relevante utdanningene ved universitetet, de lokale entreprenørene som må bistå i en lang byggeperiode og mye mer.

Datasenterstrategien fungerer

For digitaliseringsminister Nikolai Astrup, er Microsofts beslutning om å bygge to datasentre i Norge og tomtekjøpet til Google et bevis på at datasenterstrategien regjeringen har laget gir resultater.

– Vi har gjort mange grep for å sørge for at Norge skal være en attraktiv lokasjon for datasenteraktører. Vi har blant annet innført industritariff på elavgiften, som er en viktig forutsetning, og vi er i gang med å fjerne maskinskatten. Vi satser mye på kraft og fiber, som gjør at det er trygt og godt å drive fra Norge. Vi har også nettopp fått godkjent en støtteordning på 100 millioner kroner for å bygge fiberkapasitet også ut av landet, sier Astrup.

Han synes det er ekstra hyggelig for Telemark at Google valgte å kjøpe tomten her. Telemark har allerede mange høyteknologiske arbeidsplasser og mange arbeidsplasser som er knyttet til digitalisering. Med et datasenter på toppen, kan det bli en veldig god kombinasjon, mener ministeren.

– For det første har man en sterk industritradisjon, og denne delen av landet ligger bokstavelig talt midt i et kraftsentrum når det kommer til vannkraft, så vi har alle forutsetninger for kunne legge til rette for klimavennlig, stabil og sikker drift av datasenter her, sier han.

Stort arbeidsplasspotensiale

Slik som Site Telemark, har også regjeringen hentet erfaringer fra datasenteret til Facebook i Luleå i Sverige, for å vite litt mer om hva som kan være i vente. På datasenteret i Luleå er det 1800 ansatte, så potensialet for nye arbeidsplasser også på et eventuelt datasenter i Skien er stort.

– I Sverige har de anslått at datasenternæringen har et potensiale på 27.000 arbeidsplasser innen 2025. Det håper jeg de ikke når, for vi skal ta vår andel og vel så det av de arbeidsplassene. Det er ingen grunn til at ikke Norge skal være et minst like attraktivt land som Sverige på dette området. Alt ligger til rette for nye arbeidsplasser og å ta i bruk regionens kompetanse på dette området, så dette kan bli veldig bra både for Telemark og for landet, sier digitaliseringsministeren.

Ringvirkningene av et datasenter vil man finne både på lokalt og nasjonalt nivå. Astrup mener det er et viktig signal til andre datasenteraktører at Google finner Norge interessant.

– Alle vet at Google stiller strenge krav, så hvis de kan lagre dataene sine her, kan også andre stole på at det er trygt å gjøre det. Det er viktig både for næringslivet og offentlig sektor at det finnes gode datasentre i Norge, slik at de kan lagre dataene sine her om de får muligheten til det. Vi ser allerede at det er flere norske aktører som satser på datasentre, og forhåpentligvis blir det enda mer aktivitet fremover, sier han.

Ønsker å tilrettelegge

En av de som synes et mulig datasenter i regionen er spennende, er daglig leder i Grenland Invest, Trine Riis Groven.

– Det er spennende både med tanke på arbeidsplassene det kan føre med seg, at det kan komme flere tilflyttende som jobber i firmaer som ønsker å etablere seg her og ikke minst at de som en følge av det igjen kommer til å bruke tilbudene som finnes i Grenland, sier Riis Groven.

Ettersom noen har vært i Luleå for å lære, så mener hun det vil lønne seg at alle de relevante aktørene i regionen diskuterer noen ting sammen:

  1. Hva kan vi bidra med for at Google faktisk velger å etablere et datasenter her?
  2. Hva må vi agere raskt på og hvilke kompetanse og kapasitet bør vi ha tilgjengelig, dersom de bestemmer seg for å etablere seg her?

Hun henviser blant annet til en rapport som er utført av Menon Economics for Energi Norge, Statkraft, Vestfold Fylkeskommune og Ryfylke IKS i juni 2017. Der kommer det frem at det i områder der det er en høy andel relevant kompetanse, forventes det å gi enda større positive effekter for regionen. Både fordi en høyere andel av verdiskapningen blir værende i regionen og fordi erfaring viser at etableringen av hyperscale datasenter kan medføre stor katalytiske effekter, både lokalt og nasjonalt. Det skrives i rapporten at om lag 50 prosent av etterspørselen etter kompetanse har blitt dekket utenfor regionene der etablerte datasentre befinner seg.

– I Grenland bør vi ha som målsetting at vi skal dekke en mye høyere andel enn 50 prosent av kompetansen fra vår egen region. Vi har allerede etablert, relevant kompetanse på høyt nivå i regionen. Dersom næringslivet i regionen er bevist hva slags kompetanse vi rekrutterer i tiden fremover kan vi legge til rette for enda større lokale effekter av en eventuell datasenteretablering. Vi må lære fra andre slike etableringer og tiltrekke oss den kunnskapen og kompetansen det vil bli behov for i forbindelse med en slik etablering, sier hun.

Problemstillinger for studentene

Prorektor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Kristian Bogen, har selv vært med i prosjektgruppa for å kartlegge hva kompetansebehovene vil være, og hvordan man kan utvikle et samarbeid for å videreutvikle ingeniørstudiene på universitet for å møte fremtidens behov på dette området.

– Dette vil bringe med seg definerte problemstillinger som kan brukes i ulike sammenhenger av studentene og ansatte. Bygg- og prosjekteringsingeniørene kan kobles på gjennom master- og bacheloroppgaver, og ikke minst vil forskning- og utviklingsdelen av det være veldig spennende, der doktorgrads- og masterprosjekter kan bidra til å utvikle næringen videre, sier Bogen, og legger til:

– Attraksjonskraften det vil bære meg seg veldig interessant. I kjølvannet av at Google kanskje etablerer seg her, vil det være enda mer attraktivt for andre kunnskapsintensive, forskningsbaserte virksomheter. Det setter Grenland, og da også USN, på kartet, sier Bogen.

Han tror fellesnevneren for slike selvsagt vil være IT-bedrifter av noe slag, som for eksempel programvare- og nettverksindustri, og informasjonssikkerhet, men også annen industri som ser seg tjent med å være lokalisert nær giganter som Google.

– Mye av kompetansen som behøves til et slikt datasenter ligner på den som brukes i annet landbasert prosessindustri, og dermed er den allerede til stede i stort monn i dagens ingeniørstudier som finnes på Campus Porsgrunn og ved USNs øvrige studiesteder som tilbyr teknologistudier, sier Bogen.

Universitetet har sett en endring i studentenes valg av ingeniørstudier de senere årene, fra olje- og gassrelaterte studier til andre typer ingeniørstudier, for eksempel innenfor IT og datasikkerhet.

Ingen avgjørelse enda

Som nevnt, har ikke Google bestemt hva de skal gjøre med tomten de har kjøpt på Gromstul.

– Google har kjøpt en tomt på 1947 mål i Skien, Telemark, slik at vi har muligheter til å utvide med flere datasentre i Europa skulle vi trenge dette i fremtiden. Vi har inngått en partneravtale med Statkraft for å tilrettelegge en del infrastruktur på tomten for å forberede en eventuell utbygging. Dette er ikke en avgjørelse vi forventer å ta i nærmeste fremtid, sier Helle Skjervold, pressesjef i Google Norge.