Vedrørende Representantforslag om en helhetlig plan for mer arealvennlig utbygging av landvind
Energi- og miljøkomiteen, Stortinget
Porsgrunn 14.04.2026
Powered by Telemark er næringsklynga for teknologi- og industribedrifter, med hovedsete i Grenland. Vi består av om lag 100 medlemsbedrifter som spenner fra stor prosessindustri til leverandørbedrifter og store datasenteraktører. Vi utgjør et årlig utslipp av 2,5 millioner tonn CO2, og vårt mandat fra medlemsbedriftene er å jobbe for at industrien kutter og fanger mer CO2 enn den slipper ut. I dette arbeidet er tilgang på kraft og totale energikostnader helt avgjørende. I dag sliter industrien med å gjennomføre nye prosjekter og realisere investeringer, som igjen er bekymringsverdig for industriens framtid i Norge. Kraftsituasjonen og energikostnadene er en medvirkende faktor. For en god nok situasjon for kraft, er vi helt avhengig av at kraftoverskuddet opprettholdes i takt med økt forbruk, og at det produseres mer fornybar kraft for å holde prisene nede.
Vi viser til Representantforslag 261 S (2025–2026)), og har kommentarer til flere av forslagene.
- Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig nasjonal plan i samråd med fylkeskommunene for natur- og arealvennlig utbygging av fornybar energi.
Kommentar: Forslag til Nasjonal ramme for vindkraft (2019), kunne blitt et godt planverktøy, men ble dessverre ødelagt av organisert vindkraftmotstand. Men arbeidet som ble gjort, danner et godt grunnlag for videre planarbeid i dag. En utfordring med en slik plan, er likevel at det gir en deterministisk tilnærming til kraftproduksjon og arealløsninger, der dette kan være mer dynamiske forhold i takt med f.eks. teknologiutvikling og vernehensyn.
- Stortinget ber regjeringen videreutvikle Miljødirektoratets kart over grå arealer ved å innføre et skille mellom bebygde områder og transformerbare grå arealer.
Kommentar: Vår opplevelse med grå arealer, er at de gir tekniske og økonomiske begrensninger for sol- og vind, i tillegg til å bære den samme politiske risikoen som andre, konvensjonelle arealer med større teknisk økonomisk potensial. Da er det få, om noen, intensiver igjen til å utvikle prosjekter på grå arealer. Det er viktig å utnytte grå arealer, men det er også viktig å ikke la debatten om definisjonen av hva som er «grått nok» overskygge hele debatten om behovet for ny kraftproduksjon, for potensialet på disse type områdene er uansett begrenset i en større sammenheng.
- Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan naturregnskap for prosjekter kan danne grunnlag for framtidige krav om naturnøytralitet i konsesjoner og planreguleringer, og legge til rette for bruk av økologisk kompensasjon i konsesjoner til vindkraft- og vassdragsanlegg.
Kommentar: Naturregnskap som grunnlag i konsesjoner kan både utfordre prosjektutviklere til bedre arealutnyttelse og gi sterkere vern om viktige naturhensyn. Men enda viktigere, så kan det bidra til å avkle myter om faktisk arealbeslag innenfor planområdene for vindkraft på land. Et vindkraftverk krever et stort, brutto planområde, men har til gjengjeld små reelle netto inngrep. Utover de reelle inngrepene, kan resten av planområdet i praksis vernes, og naturen i området får da et vern mot nedbygging den ellers ikke ville fått. Men det er ikke kunnskap om arealene som er barrieren for vindkraftprosjekter i dag. Det bygges ikke vindkraftverk, fordi vindkraftprosjekter som regel blir avvist av planmyndigheten før fastsetting av planprogram og konsekvensutredning i det hele tatt kan begynne etter plan- og bygningsloven.
- Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som kan heve terskelen for å fremme planinitiativ for landvind, med sikte på å redusere belastningen på kommunal forvaltning og bidra til at kun tilstrekkelig modne prosjekter fremmes.
Kommentar: Her har vi en annen virkelighetsoppfatning enn forslagsstiller. Terskelen for å melde inn vindkraftprosjekter er i dag skyhøy, fordi kommunene antas å avvise prosjektene før de kan konsekvensutredes. Mange steder gjelder også prinsipielle politiske avtaler og vedtak, som gjør at selskapene ikke melder inn prosjekter til vurdering hos planmyndigheten. Det må heller gjøres tiltak for å senke terskelen for å fremme planinitiativ, slik at offentligheten i større grad får tilgang til kunnskap om hvilke potensial og hva slags planløsninger som er mulig å realisere.
- Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en utredningsplikt i vindkraftsaker, slik at kommunen må innhente tilstrekkelig informasjon før den kan avslå en søknad. Samtidig skal Norges vassdrags- og energidirektorat sin hjemmel for tidlig saksavslutning videreføres og utvides med skjerpede krav til natur, miljø og samiske rettigheter.
Kommentar: En utredningsplikt er et svært relevant forslag, som vi støtter. Mange steder avvises ethvert initiativ til vindkraft, selv om den respektive kommunen har aldri så stor interesse av ny kraftproduksjon i sin respektive kommune. Det utvikles også næringsprosjekter med stort kraftforbruk og tilhørende konsekvens for kraftbalansen, samtidig som den samme kommunen prinsipielt avviser all befatning med vindkraft. I sum gir dette en svært anstrengt energisituasjon, som i praksis er delegert til hver enkelt kommune å forvalte helheten av. Det har satt industrien, særlig i Sør-Norge, i en svært krevende situasjon. Det må brukes uproporsjonalt store ressurser på å få kommuner til å ta imot planinitiativ og tillate utredninger, før de eventuelt avviser prosjektene. En utredningsplikt kan også være solidarisk for de kommunene som er åpne for å slippe til vindkraftprosjekter, for de kommunene som sitter igjen med desto større belastning etter at alle andre kommuner som sier kategorisk nei, og i de kommunene der et politisk flertall er for, men der belastningen på hver enkelt folkevalgt blir for stor å bære. En utredningsplikt kan derfor også være riktig av hensyn til rekruttering til lokaldemokratiet. Det lokale selvstyret vil fortsatt avgjøre hvilke områder som eventuelt skal reguleres til formålet, og derfor vil kommunenes vetorett være ivaretatt med en utredningsplikt. En utredningsplikt vil kunne gi den kommunale styringen av energisituasjonen et informert grunnlag, der den i dag styres på andre premisser.
