Sørsmolt oppdrettsanlegg er et av landets eldste anlegg. At det i dag er et moderne og fremtidsrettet lakseanlegg, kan man takke de som jobber der for.

Knut Olav Hevrøy har drevet med laks fra han var liten. Farden drev med oppdrett og da Hevrøy ble gammel nok, valgte han sjøveien. Rettere sagt, han ble fisker.
– Så ble jeg gift, og da var det ingen greie å være på sjøen, sier han smilende. Han tok med seg kona og de fem barna og flyttet til Telemark for å drive med oppdrett.
I dag er han driftsleder på Sørsmolt og er en av dem som kjenner anlegget ut og inn. Han og resten av gjengen på Sørsmolt tok med Powered by Telemark på en rundtur i anlegget, som ligger i nærheten av Kragerø.

ET NATURLIG UTGANGSPUNKT

Sørsmolt er Norges eldste anlegg som driver med oppdrett av lakse-smolt. Her produseres det 2,5 millioner smolt i året, med svært god helsetilstand. Årsaken er sannsynligvis måten oppdrettet blir gjort på.

– Vi går tilbake til oppvekstsvilkårene fisken har i naturen, sier Stein Helge Skjelde, daglig leder.
Sørsmolt er etablert rett ved Kjøle-brønd, som i dag har ekstremt god vannkvalitet. Vannet som tas inn i store tanker har lave temperaturer og riktig pH-verdier.
Ferskvannet og de lave temperatu-rene gjør at smolten vokser i rett fart. Her er det ingen ”hurtig” oppfeting av fisken. Heller ingen bruk av antibiotika, noe Sørsmolt delvis kan takke vannkvaliteten i Kjølebrønd for. – Du finner mer antibiotika på hunder og katter enn du gjør her, mener Hevrøy.

”FISKEPLEIER”

Hele prosessen starter med rogn som leveres fra Bergen. Den blir lagt i skuffer med fire liter vann og en temperatur under åtte grader. Etter en uke eller to klekkes eggene. Da svømmer yngelen ned i skuffen for å ligge i skjul. Bunnen av skuffen har en utforming som kan minne om for-holdene i vannet ute i naturen.
– Det er omtrent 2,8 millioner rogn som fordeles i 12 skap, forteller Britt Veivåg, driftsoperatør og KHMS sjef, eller rett og slett klekkesjef.

Hun har jobbet på Sørsmolt i mange år og startet arbeidet der med å være med på vaksinasjon.
Én og én fisk vaksineres når de er store nok, og det er en langdryg jobb. Veivåg ble spurt om å være med på den jobben, og etter den gang har det bare ballet på seg. I dag jobber hun fast som klekkesjef og har gjort det siden 2005. I tillegg har hun tatt eksamen i aquakultur.
– Da jeg var liten ville jeg bli barne-pleier, så det kan jo kanskje være en parallell. Men det er fisk jeg pleier i stedet, spøker hun.

RETTFERDIG MATFORDELING

Når yngelen er mellom seks og åtte uker, flyttes de fra klekkeskuffene og ut i store kar. De blir jevnlig sortert, slik at de minste får i seg nok næring. Senere blir de igjen flyttet til det som heter veksthallen. Her skal de rett og slett vokse og bli store. Og de skal vaksineres. Sorteringen fortsetter, for matfordelingen skal være rettferdig. Når smolten er stor nok, starter tilvenningsprosessen til saltvann. Da har den vært i ferskvann i 14 måne-der. Det er i denne prosessen den får den blanke sølvfargen. Tilvenningen tar omlag én måned.
– Når perioden er slutt, tar vi blod-prøver og ser hvordan et par av fiskene klarer seg i saltvann. Resulta-tene viser om resten av fiskene er klare for saltvann, forklarer driftsjef Heverøy.
Er fiskene klare, blir de pumpet inn i en brønnbåt.

ET MODERNE ANLEGG

Sørsmolts oppdrettsmetode tar tid. Lenger tid enn andre steder.

– For mange oppdrettere er det kanskje pengene som rår, sier daglig leder Skjelde, og fortsetter: – Vi tenker først og fremst på smol-tens helse.
Skjelde påpeker at anlegget bruker mindre strøm på både lys og oppvar-ming av vann, ettersom de har valgt ”den naturlige oppdrettsmetoden”. – Vi etterlikner levevilkårene til villaksen i elva, forklarer Skjelde. – Det gjør anlegget vårt mer klima-vennlig enn andre, som har en prosess for å få laksen til å vokse raskere, fortsetter han.
Skjelde har vært styrer og den med størst eierandel siden 2006.
Det er han som har bygget Sørsmolt opp til å bli en moderne bedrift, i tillegg til å sørge for utvidelse av produksjonen. – Her var det store vannressurser som gir grunnlag for bedring av smoltkva-liteten, sier han.
Noe av det første han gjorde var å innføre spesialbygde minivarianter av fôrkanoner, som sørger for jevn fordeling av fôret. – Oppdrett er en enkel, fremtidsrettet matvareproduksjon, sier Skjelde og peker på at det er vann og havressur-ser som gjør yrket mulig. – Utviklingen er fortsatt i en tidlig fase, det er spennende, legger han til.