Innspill til Statsbudsjett for 2027 og øvrige tiltak i stortingssesjonen 2026-2027
Det er grunn til bekymring for framtida i prosessindustrien. Dette gjelder i hele Europa og Norge, og for oss, særlig i Sør-Norge. Lønnsomheten er truet, og framtidige investeringer er lagt bort.
I Sør-Norge er det hard konkurranse om kraft og nettkapasitet, og her er kraftprisene i særdeleshet høyest i landet. I tillegg skal nettleien skrus opp og prosessindustri med høy lastfaktor kommer dårligst ut av Statnetts nye nettleiemodell. I statsbudsjettet for 2027 foreslår regjeringen å fjerne øremerkingen til kvotepliktig sektor i oppdraget til Enova. Den politiske debatten om klimamål handler for det meste om ikke-kvotepliktig sektor. Den største klimasatsingen som foreslås i statsbudsjettet er 20 milliarder kroner til grå subsidier i ikke-kvotepliktig sektor.
Men erfaringene fra det siste tiåret er tydelig. Kvotepliktig industri kan ikke overlates til kvotemarkedet alene. Utslippskostnadene er forventet å øke med milliarder, bare i Grenland. Likevel er det ikke investeringsrom, rammevilkår og infrastruktur for gjennomføring av store grønne prosjekter. Derfor er det ingen grønne prosjekter igjen i industrien i Sør-Norge, og mer enn halvveis inn i dette tiåret står utviklingen stille på dette feltet, samtidig som konkurransesituasjonen forverrer seg.
I dag driver vi årelating, og ikke omstilling, av eksisterende industri.
Innspill til Statsbudsjettet 2027, og til øvrige tiltak i stortingssesjonen 2026-2027:
- Av budsjettforslagets 20 milliarder kroner mer til grå subsidier i ikke-kvotepliktig sektor, bør betydelige mengder av dette rettes inn mot omstilling og lønnsomhet i grønne investeringer i kvotepliktig industri, utbygging av nett og infrastruktur for CO2.
- Bevilgningene til Enova må opprettholdes. I det minste må tiltak i kvotepliktig sektor prioriteres og øremerkingen videreføres. Grønn plattform og miljøteknologiordningen må også sikres.
- Punktutslippsprogrammet og den konkurransebaserte støtteordningen for CCS må skjermes for kutt, og sikres forutsigbarhet og styrke over tid.
- Støtte til utvikling av infrastruktur for CO2-håndtering må opprettholdes og styrkes. Foreslått kutt i bevilgningen til Langskip må derfor reverseres og rettes inn mot å tilgjengeliggjøre infrastrukturen for transport og lagring for flere aktører i fastlandsindustrien.
- Verdien av CO2-kompensasjonsordningen må økes. I dag svekkes den ved at størrelsen på ordningen forblir den samme, mens ordningen tilgjengeliggjøres for flere.
- Rammevilkårene for Utsira Nord må ligge fast, og realisering av havvind må sikres framdrift.
- De nødvendige lovendringene for å gjennomføre regjeringens tiltak for økt utbyggingstakt av kraft og nett, må støttes i Stortinget. Retningslinjer, verktøy og ressurser til innsigelsesmyndigheter og planmyndigheter må også være tydelige og bli fulgt opp i praksis.
- Mandatet for utforming av Statnetts tariffmodell må gjennomgås i Stortinget, pristaket i energileddet må videreføres og fastsettes i forskrift i tråd med regjeringens forslag, og innretningen av nettleiemodell må gjenspeile både klimamål og behov for bedre rammevilkår for eksisterende industri.
Om Powered by Telemark og Grenland som industriregion
Powered by Telemark er industriklynga i Grenland.[i] Medlemmene dekker flere av landets største aktører i kraftforbruk og CO2-utslipp. Grenland er landets største industriregion, med opp mot 2,5 millioner tonn CO2-utslipp årlig innenfor en radius på 15 kilometer.
Eksisterende industri kan ikke overlates til kvotemarkedet alene
Det er krevende å drive prosessindustri. Det gjelder i Norge så vel som i Europa. Særlig i Sør-Norge har vilkårene forverret seg med høye energikostnader over tid, på toppen av krevende internasjonale markeder og manglende tilgang på infrastruktur for CO2.
Stor optimisme og knallhard landing
Dette tiåret startet med en stor optimisme om grønn industri i Norge. Som landets største region for prosessindustri, var Grenland episenteret for grønn omstilling i norsk økonomi. I 2020 la Solberg-regjeringen frem stortingsmeldingen om Langskip.[ii] Heidelberg Materials tok investeringsbeslutning på verdens første fullskala karbonfangstanlegg i sementindustrien, og begynte byggingen i Brevik. [iii] I 2021 lanserte Yara ambisjonen om å helelektrifisere ammoniakkfabrikken på Herøya, og begynte med pilotanlegget «Skrei» på 24 MW.[iv] Inovyn planla grønt hydrogen til erstatning av fossile gasser[v], og INEOS reserverte nettkapasitet til karbonfangstanlegg og el-kjel. Det var flere nye industrietableringer i emning, blant annet Vianodes første pilotfabrikk på Herøya[vi] og deretter fullskala fabrikk på Frier Vest i Bamble.[vii]
Nedgangen begynte forsiktig ved at Solberg-regjeringen stanset konsesjonsbehandling av ny kraftproduksjon[viii], til tross for at det samme år i 2019 var et underskuddsår på strøm. Så kom regjeringsskifte, strømprissjokk og invasjonen av Ukraina. I 2022 delegerte Støre-regjeringen og Stortinget ansvaret for den framtidige kraftbalansen til kommunesektoren[ix], og siden er det ikke gitt en eneste ny konsesjon til ny kraftproduksjon. Høsten 2024 annonserte Yara at de droppet elektrifiseringen av ammoniakkfabrikken,[x] og trakk reservasjonen av 500 MW nettkapasitet. Vianode trakk 180 MW og droppet fabrikken i Bamble.[xi] Yara satset i USA og Vianode satset i Canada.
Våren 2024 åpnet Yara Skrei-anlegget.[xii] Høsten 2024 åpnet Vianode pilotfabrikken på Herøya.[xiii] Våren 2025 åpent Heidelberg Materials karbonfangstanlegget i Brevik.[xiv] Så var det slutt.
Et vanskelig år
I overgangen fra 2025 til 2026, innførte EU ekstra skatt på norsk ferrolegeringsindustri.[xv] Tollvernstiltaket traff Eramet og Elkem i sør, og Finnfjord og Ferroglobe i nord. Utover i 2026 har vi så ved en rekke anledninger formidlet tilstanden for industrien i Sør-Norge:
- I mars viste vi hvordan Yara, INEOS O&P og INEOS Inovyn har trukket kraftreservasjoner på over 700 MW på grunn av manglende lønnsomhet, framdrift og realisme i prosjektene.[xvi] Dette innebar at det ikke lenger er grønne investeringer under arbeid i landets største industriregion.
- I april viste vi dreiningen i nettreservasjoner i Sør-Norge, der industri trekker sine prosjekter, mens store datasentre blir liggende i reservasjonskøen. [xvii] Dreiningen i aktivitet er tydelig, konkret og stor. Dette viser at gjeldende rammevilkår fungerer for datasentre, men ikke for eksisterende industri.
- I mai viste vi at utslippskostnadene vil øke med milliarder for den kvotepliktige industrien i Grenland, dersom de ikke lykkes med grønne investeringer i løpet av det neste tiåret. Kraftprisene er for høye og må ned fram mot 2035. Samtidig viste vi at det ikke finnes noen realistisk vei til lavere kraftpriser i Sør-Norge uten stor utbygging av vindkraft på land og til havs. [xviii] Stortinget skapte likevel usikkerhet om rammevilkår og framdrift i flytende havvind.[xix] Det var derfor betryggende å se at Støre-regjeringen svarte ut kravet om kvalitetssikring av rammevilkårene allerede i forslag til statsbudsjett for 2027.
- I juni understreket vi igjen gjennom vårt oppdaterte CO2-veikart, hvordan alle utslippsreduserende tiltak i grenlandsindustrien er utsatt på ubestemt tid.[xx] Oppdateringen viste at elektrifisering som strategi er dødt, og at det nå er kun karbonfangst- og lagring (CCS) som er aktuelt for store utslippskutt i vår industri. Teknologien er kjent, men rammevilkår for å realisere prosjektene er ikke til stede. Energikostnader og mangel på infrastruktur for håndtering av CO2 er store barrierer som inntil videre har gjort at alle prosjekter er lagt i skuffen. Da gjenstår kun økte utslippskostnader i kvotesystemet, som uten utslippsreduksjoner vil fungere som ren årelating av eksisterende industri. På et tidspunkt vil anlegg i Norge være de mest utsatte for nedleggelser i sine konserner, som har et internasjonalt blikk på hvor det vil lønne seg å legge neste store investering.
- I juni besluttet Statnett å endre tariffmodellen for nettleie.[xxi] Endringene hadde vært på høring først i 2025, deretter på nytt vinteren[xxii] Modellen vil øke kostnadene ytterligere for eksisterende industri. Vi advarte mot at den nye modellen vil ramme eksisterende prosessindustri, blant annet fordi lønnsomhet og effektivitet i prosessindustrien er basert på høy produksjon og derfor høy lastfaktor, som i den nye modellen skal straffes som mangel på fleksibilitet. Den nye modellen innebærer da også at økt effektuttak til klimatiltak blir enda dyrere. Industrirabatten reduseres, det innføres et nytt kapasitetsledd og reguleringsmyndighetene vil fjerne pristaket i energileddet.[xxiii]
- I september viste vi hvordan den nye nettleiemodellen slår ut for prosessindustribedriftene våre.[xxiv] Konkurransekraften svekkes med titalls millioner kroner per bedrift. Uten pristaket i energileddet, vil også svekkelsen av rammevilkår slå svært skjevt ut mellom landsdelene.
- I oktober fulgte INEOS Inovyn[xxv] og Eramet opp om konsekvensene av den nye nettleiemodellen.[xxvi]
Behov for politikk
Derfor er det et stort behov for politisk drahjelp i 2027.
Stortinget må sette seg grundig inn i konsekvensene av ny nettleiemodell fra Statnett. Regjeringen har heldigvis foreslått å fastsette pristaket i energileddet gjennom forskrift.[xxvii] Men nettkostnadene vil fortsatt øke betraktelig som følge av endringene i fastleddtariffene, til tross for at industrien er avhengig av at de totale energikostnadene blir lavere. Klimatiltak som allerede er for dyre og risikable vil utløse en desto høyere nettleie i tillegg. Resultatet er ytterligere svekkelse av konkurransekraften, og enda høyere barrierer for grønne prosjekter.
I sommer sendte Enova den nye konkurransebaserte støtteordningen for karbonfangst- og lagring (CCS) på høring.[xxviii] Størrelsen på ordningen ville ta utgangspunkt i 700 millioner kroner, men Enova signaliserte også at de kunne tappe oppsparte fondsmidler. Dermed er potensialet i ordningen svært stor, og muliggjør store prosjekter i kvotepliktig industri. Dette kan være løsningen industrien trenger.[xxix] Da må målgruppen være trygg på at ordningen gjennomføres og blir en forutsigbar del av virkemiddelapparatet. Men signalene i forslag til statsbudsjett går i motsatt retning.
I forslag til statsbudsjett for 2027[xxx] foreslår regjeringen å kutte bevilgningen til Enovas klima- og energifond med fire milliarder kroner. Styringssignalene fra regjeringen sammen med rammekuttet, bekymrer. For regjeringen foreslår å fjerne øremerkingen til tiltak i kvotepliktig sektor, der støtteordningen for karbonfangst er det viktigste og mest lovende tiltaket. Regjeringen understreker tvert imot at Enova skal prioritere tiltak i ikke-kvotepliktig sektor, samtidig som rammebevilgningen halveres. Altså styrer regjeringen bort fra støtte til kvotepliktig industri. I tillegg foreslås det at miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge avvikles, og Grønn plattform settes på pause. I sum utgjør disse tiltakene en vesentlig svekkelse av virkemiddelapparatet.
I budsjettforslaget foreslås det også kutt på mer enn 600 millioner kroner til Langskip. Gassnova SF får også et kutt på 15 millioner kroner. I sum er dette en svekkelse av arbeidet med CO2-håndtering, særlig sett i sammenheng med det foreslåtte kuttet i Enova som kan ramme CCS. Det gjenstår også mye arbeid i utviklingen av infrastruktur for transport og lagring for små- og mellomstore volumer av CO2. Når forklaringen for kuttet i budsjettet er at Langskip går over i en ny fase etter at fangstanlegget i Brevik er operativt, så burde mellomlegget mellom dagens bevilgning og forslag for 2027 heller rettes inn mot de behovene fastlandsindustrien har for å kunne benytte seg av Langskip og CO2-infrastrukturen.
CO2-kompensasjonsordningen gjenspeiler verdien av vannkrafta vår. Store kraftforbrukere som bruker ren vannkraft, men som må betale økte kraftpriser som følge av kvotepriser på fossil kraft i Europa,[xxxi] får kompensert for noe av prisøkningen. Regjeringen foreslår å videreføre CO2-kompensasjonsordningen på samme nivå som i 2026, men slipper flere bransjer inn i ordningen. Det betyr at flere aktører må dele på det samme beløpet, og det kan bli mindre igjen til hver. Da øker belastningen av høye kraftpriser importert gjennom kvotesystemet tilsvarende, som følge av innretningen i budsjettforslaget.
Kommunesektoren har fortsatt delegert ansvaret for energisituasjonen industrien står i. Det slippes ikke til nye vindkraftprosjekter på land, samtidig som veksten i nye datasentre tar all ledig kapasitet. Stort forbruk uten ny produksjon vil presse kraftprisen opp for alle, og etterlate mindre rom å utvikle nye, grønne prosjekter i eksisterende industri. Utbyggingstakten for kraft og nett må øke, og det må bli en slutt på at kommuner regulerer områder til stort nytt forbruk, og samtidig kan blokkere utviklingen av ny produksjon. I august lanserte regjeringen tiltakspakker for å øke utbyggingen av kraft og nett.[xxxii] Endringene vil være viktig for industrien. De nødvendige lovendringene må komme til Stortinget og gjennomføres. Styringsinstruksene overfor planmyndigheter må være skarpe, tydelige og få følger i praksis. Rammevilkårene for havvind må være tilstrekkelig gode og ikke minst forutsigbare.
Kvotepliktig industri kan ikke overlates til kvotemarkedet alene
Den politiske debatten handler for mye om kvotekjøp og grå subsidier til ikke-kvotepliktig sektor, og for lite om tiltak i kvotepliktig landbasert industri. Industrien kan ikke overlates til kvotemarkedet alene. Denne kursen har ført til at alle investeringer i utslippskutt nå er stanset. Dette har vi erfart konsekvent gjennom hele dette tiåret, som begynte lovende i 2020. Kvotesystemet er viktig for å etablere en kostnad ved utslipp. Men systemet er ikke innrettet til å finansiere tiltakene som kutter utslippene.
Vi håper at det er flertall på Stortinget for å ta norsk industri inn i det neste tiåret.
Da trenger vi:
- Forutsigbare rammer i virkemiddelapparatet for kvotepliktig industri, risikoavlastning i grønne investeringer, og infrastruktur for håndtering av CO2.
- Kompensasjon for påførte høye kraftpriser.
- En nettleiemodell som støtter opp om landets klimaforpliktelser og gir bedre rammevilkår for eksisterende industri.
- Lavere kraftpriser og et kraftoverskudd som utvikles i takt med økt forbruk og etterspørsel.
Vi peker på disse konkrete tiltakene:
- Punktutslippsprogrammet og den konkurransebaserte støtteordningen for CCS, må skjermes fra nedskjæringer og gis forutsigbarhet over tid.
- Bevilgningene til infrastruktur for transport og lagring av CO2 må opprettholdes og innrettes til utvikling av infrastruktur for flere prosjekter i fastlandsindustrien.
- Nettleia må innrettes etter virkeligheten i eksisterende industri, der høy lastfaktor er en forutsetning for lønnsomhet, og der tariffmodellen støtter opp om Norges klimaforpliktelser. Pristaket i energileddet må videreføres og fastsettes gjennom forskrift, industrirabatten må opprettholdes, innføringen av det nye kapasitetsleddet må utsettes og terskelen for storforbruk må eventuelt økes vesentlig. I tillegg må økt effektuttak til klimatiltak gis avbøtende tiltak i avregningen av nettleie.
- CO2-kompensasjonsordningen må styrkes. Blir ordningen tilgjengelig for flere, må ordningen bli større, slik at ikke verdien reelt sett svekkes.
- Havvind må ha forutsigbare rammevilkår. Det trengs store mengder ny energi inn på nettet for å holde kraftoverskuddet vedlike og dempe kraftprisene utfra dagens forventninger.
- Forslag som forenkler konsesjonsprosessene, øker forutsigbarhet og gjennomføring av kraft og nett, må støttes, følges opp i praksis og få virkning.
[i] https://poweredbytelemark.no/
[ii] https://www.regjeringen.no/contentassets/943cb244091d4b2fb3782f395d69b05b/nn-no/pdfs/stm201920200033000dddpdfs.pdf
[iii] https://www.europower.no/teknologi/norcem-gar-for-karbonfangstanlegg-i-brevik/2-1-827715
[iv] https://www.europower.no/teknologi/statkraft-yara-og-aker-horizons-sammen-om-gigantisk-hydrogen-og-ammoniakkprosjekt/2-1-965259
[v] https://poweredbytelemark.no/planlegger-hydrogenfabrikk-pa-rafnes/
[vi] https://e24.no/energi-og-klima/i/4BWMKE/vianode-dropper-planer-om-milliardfabrikk
[vii] https://grenland-havn.no/aktuelt/vianode-signerer-festeavtale-med-frier-vest/#:~:text=Vianode%2C%20en%20norsk%20produsent%20av%20b%C3%A6rekraftige%20batterimaterialer%2C%20har,mulighet%20til%20en%20betydelig%20industrietablering%20i%20Bamble%20kommune.
[viii] https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20192020/id2714775/?ch=1
[ix] https://e24.no/naeringsliv/i/eEL7pl/energiministeren-justerer-uttalelse-kommuner-faar-i-praksis-vetorett-om-vindkraftutbygging
[x] https://e24.no/energi-og-klima/i/qP6Bz1/norske-selskaper-dropper-milliardprosjekter
[xi] https://e24.no/energi-og-klima/i/4BWMKE/vianode-dropper-planer-om-milliardfabrikk
[xii] https://www.hydrogen.no/aktuelt/nyheter/yara-har-apnet-nytt-fornybart-hydrogenanlegg#:~:text=10.%20juni%202024%20%C3%A5pnet%20Yara%20Clean%20Ammonias%20fornybare,industrier%2C%20sier%20Svein%20Tore%20Holsether%2C%20konsernsjef%20i%20Yara.
[xiii] https://www.heroya-industripark.no/aktuelt/2024/vianode-markerer-aapning-av-via-one
[xiv] https://www.sement.heidelbergmaterials.no/no/apning-av-brevik-ccs
[xv] https://www.nrk.no/rogaland/eu-toll-pa-norsk-jernlegering-sjokkerer-sauda_-_-svekker-rammebetingelsene-for-industri-i-norge-1.17657703
[xvi] https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/industrigiganter-skroter-klimasatsing-_-frykter-10.000-kan-miste-jobben-1.17821028
[xvii] https://aadnenaper.com/post/industrien-dropper-sor-norge-75-av-industriens-kraftforesporsler-siden-2019-er-trukket
[xviii] https://poweredbytelemark.no/wp-content/uploads/2026/05/P2602959_Rapport_17x26cm.pdf
[xix] https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Vedtak/Sak/?p=200165
[xx] https://poweredbytelemark.no/wp-content/uploads/2026/06/veikart-2026_SmallFile.pdf
[xxi] https://www.statnett.no/om-statnett/nyheter-og-pressemeldinger/nyhetsarkiv-2026/endringer-i-statnetts-tariffmodell/
[xxii] https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/horinger-og-konsultasjoner/ny-modell-for-statnetts-tariffer–oppfolging-av-konkrete-forslag/
[xxiii] https://www.statnett.no/contentassets/b68d5282873646aeba5f66193a179ca1/powered-by-telemark-rev.pdf
[xxiv] https://www.ta.no/adne-naper-i-powered-by-telemark-om-nettleie/s/80-50-36980
[xxv] https://www.ta.no/direktor-rodney-ishak-ved-ineos-inovyn-norden-pa-rafnes/s/80-50-38221
[xxvi] https://www.ta.no/dypt-bekymret-for-konsekvensene-det-var-den-verst-tenkelige-beskjeden-vi-kunne-fa/s/80-50-43426
[xxvii] https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/a-forlenge-nettselskapenes-mulighet-til-a-begrense-storrelsen-pa-energileddet/id3177363/
[xxviii] https://info.enova.no/hubfs/Karbonfangst/H%C3%B8ringsnotat.pdf?hsLang=no
[xxix] https://www.energiogklima.no/meninger-og-analyse/debatt/eu-har-gitt-industrien-tid-norge-ma-levere
[xxx] https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-1-s-20262027/id3175738/?ch=1
[xxxi] https://www.nettavisen.no/nyheter/ett-grep-fra-eu-dobler-stromprisen/s/80-95-155000
[xxxii] https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-tar-store-grep-for-raskere-utbygging-av-kraft-og-stromnett/id3169878/
