Telemarksindustrien har allerede et av de grønneste industrimiljøene i verden, men setter seg likevel ambisiøse mål om å bli enda grønnere for å sikre bedriftene og arbeidsplassene i fremtiden.

Norges største konsentrasjon av prosessindustri, primært innenfor petrokjemi, metall og sement, ligger i Grenlandsregionen. Med sin tette lokalisering av store punktkilder for utslipp, vil denne regionen med mål om å bli verdens første klimapositive region bli en viktig bidragsyter til Norges forpliktelser til Parisavtalen.
− Hva betyr klimapositiv i denne sammenheng?
− Det betyr å redusere utslippene fra eksisterende industri ned mot null og samtidig tiltrekke industri som har negativt CO2-regneskap. Sistnevnte er bedrifter som benytter biobasert råstoff og ren energi.
Vi slipper i dag ut 2,4 millioner tonn CO2 i vår region. Det er 20% av alle norske industriutslipp. Vi er en stor industriregion som har jobbet lenge for å minske utslippene, men vi har enda litt jobb å gjøre. Vi har satt målet om å bli klimapositiv allerede i 2040, forteller Irene Siljan Vestby, daglig leder for industriklyngene Green Industry Cluster og Industrial Green Tech. For å jobbe fokusert mot målet har det blitt laget et regionalt veikart med hjelp fra SINTEF, Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Periti (TS Group AS) og de største industribedriftene.


TEKNOLOGI I VERDENSTOPPEN
Veikartet peker ut de store satsingsområdene for industrien i Grenland som hydrogen, CO2-fangst fra alle industriaktører og biobasert industri
som bytter ut fossilt drivstoff med
fornybar energi som for eksempel biogass, trevirke og energi fra avfall. I dette ligger en fullstendig kjede for
karbonhåndtering som også omfatter transport og lagring via Norcems CCS-prosjekt.
− Vi skal skape arbeidsplasser og teknologi som er i verdenstoppen når det gjelder grønn industri. Vi har allerede flere selskaper som er ledende innen sin sektor med bærekraftig produksjon. Norges store tilgang på ren vannkraft hjelper, og gir oss et godt utgangspunkt med bruk av fornybar energi i produksjonen, sier hun, men legger til at det ikke er nok.
I veikartet har bedriftene selv identifisert muligheter for å redusere 80% av utslippene, og den resterende reduksjon, 450 000 tonn CO2 må komme som følge av ny teknologiutvikling

SATSER FOR FREMTIDEN
Industriklyngen i Grenland har mange gode samarbeidspartnere, både
offentlige -og private aktører i og utenfor regionen. Vestfold og
Telemark fylkeskommune har støttet arbeidet med det regionale veikartet og har formalisert et samarbeid med klyngen om et fylkeskommunalt klima- og energinettverk.
− Vi klarer ikke å løse dette alene. Vi søker både nasjonale- og internasjonale aktører for å lykkes med målet om å bli klimapositiv. Det vi må jobbe med nå er å konkretisere bedriftenes prosjekter i detalj, kostnadsberegne dem, og hente støtte til gjennomføring av forskning, innovasjon og utvikling, forteller Vestby.
− Vi skal satse, og om industrien skal ta ut potensialet for bidrag til et norsk velferdssamfunn i fremtiden må den norske staten satse sammen med oss.

SENTER FOR KLIMAPOSITIV TEKNOLOGI
Målet om å bli klimapositiv er avhengig av politisk velvilje og økonomisk støtte. EU har nylig vedtatt en økonomisk omstillingsplan hvor de har lagt inn 750 milliarder euro for å skape mer miljøvennlige løsninger.
− Hvis vi ikke er på banen, vil teknologien utvikles andre steder og mange norske
arbeidsplasser vil gå tapt. Aktørene i Grenland er nå klare for å utvikle fremtidsrettet klimapositiv teknologi – en utvikling som vil gagne hele den norske industrien.
I den sammenheng ser allerede SINTEF og Herøya Industripark på muligheten for å etablere et nasjonalt kompetansesenter for klimapositiv teknologi i vårt område, sier Siljan Vestby.

HØYTHENGENDE FRUKTER
− Industribedriftene har jobbet med effektivisering og reduksjon av utslipp i flere år. De lavest hengende miljøfruktene er plukket, mens de høythengende er mer krevende og kostbare å rekke opp til. Det er de vi må starte å plukke nå, sier en engasjert Vestby.
− Bedriftene i Grenland satser sterkt på å klare dette, men det vil være behov for kanskje 20 milliarder over de neste 20 årene. Vi vil søke EU-midler, og må ha med den norske staten for å utløse midlene. Alle investerte statlige midler vil tilbakebetales gjennom fortsatt eksport og skatteinntekter fra norske bedrifter. Hvis ikke bedriftene får støtte til utvikling her, vil de satse i andre land og da kan vi miste disse arbeidsplassene, forteller Magnar Bakke, leder for Ineos og forum for prosessbedriftene i klyngen.
− Vi har satt noen ambisiøse mål, men de er nødvendige. Vi har laget kartet og konkretisert hva som trengs for å komme i null. Vi må ha med alle parter inkludert staten for å lykkes. Grenland er klar for å fortsette det norske industrieventyret!

Veikartet kan lastes ned på:
www.industrialgreentech.com

Industrien i Grenland

Omsetning 2019 (milliarder): 30-35
Ansatte: 3000+
Planlagte investeringer neste 3-5 år: over 20 mrd. inkl. karbonfangst på Norcem
Prosent omsetning eksport: over 80
Antall lærlinger: over 100