Regina Stoa og Jonny Øien har mange år bak seg i treindustrien. En jobb man sjelden sitter i ro. Godt er det, for ingen av dem kan  se for seg å sitte bak en  kontorpult.

For tolv år siden kom Jonny Øien (55) inn døra på Kebony, som behandler og distribuerer trematerialer. Den gang holdt de til på Herøya og Jonny var ansatt som høvelmester.

–  Det var jo spennende, for det var ikke en eneste høvel å se, sier han og humrer. Avdelingen han var ansatt i, skulle bygges opp. Jonny, med fagbrev i alt du kan tenke deg innenfor tre, var en stor ressurs. Det tok ikke lange tiden før Kebony flyttet til Havneveien, rett utenfor Porsgrunn.

– Forskjellen var stor, for her hadde vi jo automatisert høvel! forteller Jonny.

Den gang høvlet Jonny og hans kolleger materialet selv. Etter hvert ble materiale-ne, som kommer fra Sveige og New Zealand, ferdig høvlet der de blir produ-sert. Dermed ble det stopp på høvlingen og arbeidsoppgavene i høvelavdelingen ble endret. De ansatte gikk over i avdeling for bearbeiding. Jonny ble ansatt som driftsleder i avdelingen for bearbeiding. En stilling han aldri hadde sett for seg. Likevel var det naturlig at der var han som skulle inn i den stillingen, for på en måte hadde han alt ansvaret fra før likevel.

– Kunnskapen! Han er jo et leksikon og vet alt vi lurer på. Det er en flott fyr å ha som sjef. Viktigst av alt, er at han vet hvordan jobben på gulvet er, sier Regina Stoe (52).

EN AV GUTTA

Regina har alltid vært en av gutta. Både på jobb og på fritiden. Hun trives med praktisk arbeid og har holdt seg til de yrkene mange vil kalle tradisjonelle ”herreyrker”.

– Det var ingen jenter her da jeg kom. Så det var vel en grunn til at de ansatte meg, sier hun smilende.

Regina kan ikke se for seg å ha en jobb hvor hun må sitte i ro. Hun er alltid i bevegelse, både hjemme og på jobb. For henne må noe skje. Enten er hun i aktivitet eller så sover hun.

–  Jeg kunne aldri sittet på et kontor. Det prøvde jeg i et halvt år. Jeg ble hun masete dama som bare løp rundt. Men jeg ble veldig god til å lage kaffe!

Det er snart ti år siden hun ble ansatt i Kebony. Det var et bemanningsbyrå som matchet henne med jobben i trebedriften. Hun kom da fra en jobb i Porsgrunns Porselensfabrikk og var rammet av nedbemanning.

I dag er hun tillitsvalgt, noe hun har hatt erfaring med fra tidligere.

– Jeg ble ofte spurt om råd, og jeg er veldig engasjert. Så det ble vel egentlig naturlig, mener Regina. Regina jobber skift, formiddag og ettermiddag annenhver uke. Hennes jobb er å strø materialet som skal impregneres. Det vil si at plankene skal ha aluminium imellom seg før de skal inn til behandling. Avstanden mellom plankebordene er viktig. Det er nemlig en del av behandlings- prosessen når Kebony-effekten skal oppnås.

KEBONY-EFFEKTEN

Kebony er svanemerket. Og treet er helt spesielt. Det leveres nemlig i brun farge, men har en gråningspro-sess over tid.

Først kommer materialene til Regina, som strør dem. Deretter kjøres de inn i en trommel med væske og trykk. Derfra bærer det videre til en slags tørketrommel, og det er her Kebony-prosessen skjer. Treverket er i trommelen i mellom 50-100 timer. Når det er klart, stables det og sendes ut til leverandører.

– Kebony er vel de første som lager svanemerkete produkter. Også trenger de lite vedlikehold, forklarer Jonny.

TREHODER

Er det noen som virkelig kjenner til produktene, materialene og endringsprosesser i tre, så er det Jonny. Han har jobbet med tre fra han var 18 år. Han har vært tømmerhogger, jobbet i bedrifter og som selger. Alt innenfor treindustrien. Treet blir heller ikke lagt vekk når Jonny klokker ut for dagen. Han lager også ting av tre på fritiden.

–  Nei, det er litt kasser, blomsterkas-ser og kister og sånt, sier han forsiktig, og fortsetter:

–  Tre er jo spennende! Endringspro-sessene, hvordan det oppfører seg og hvor mye man kan få til! Jeg er et ordentlig trehode.

Regina er enig. Jonny kan alt om trær, mener hun.

Men en ting er klart, den ene hadde ikke greid seg uten den andre. For jobben, den er de sammen om.