Skagerak Varme bruker spillvarme fra Herøya til å varme opp Porsgrunn sentrum, kontorbygg og sykehus. Nå vil de finne måter å bruke mer av spillvarmen på, samtidig som de satser stort på fjernvarme fra skogbruket.

Tekst: Kine Myrvold Foto: Torbjørn Tandberg

 

Fra Yara, og andre fabrikker på Herøya, blir det i dag store mengder overskuddsenergi fra produksjonen i fabrikkene. Dette er et biprodukt som kalles spillvarme. Rundt 5 prosent av denne spillvarmen brukes i dag i fjernvarmeanlegget til Skagerak Varme.

– Jeg synes det er veldig viktig å sette spillressursene i et system, for å få brukt alt mest mulig fornuftig. Det er store mengder energi vi snakker om, sier Svein Morten Rogn, administrerende direktør i Skagerak Varme

 

VEKSLE MELLOM ELEKTRISITET OG FJERNVARME

Vi klarer rett og slett ikke å bruke all spillvarmen. Selv om det jobbes med gjenvinning går store mengder tapt.

 

På sommeren er det mindre behov for energi, men samme mengde spillvarme er tilgjengelig hele året. Én mulighet for å bruke spillvarmen fornuftig hele året, er å sjonglere mellom å bruke den til elektrisitet eller varme.

– Vi har enormt med ressurser og jobber med å finne flere markeder som kan ha bruk for spillvarmen, slik at vi får brukt mer, sier Rogn.

Et samarbeid på tvers av aktører er avgjørende for å lykkes. Rogn skryter av Yara, Skien kommune og Porsgrunn kommune. Yara kom på banen allerede tidlig på 2000-tallet, med et ønske om å finne en løsning for spillvarmen.

– Vi fikk bygge rørnett inn til deres fabrikker på Herøya. Yara produserer energien og vi distribuerer den. Det ble starten på Skagerak Varme, sier Rogn.

 

FJERNVARME PÅ HELE HERØYA

Det foreløpig siste store prosjektet til Skagerak Varme ble ferdig i fjor. Anlegget på Herøya ble bygget om, slik at det meste av industriparken nå varmes opp med spillvarme.

– Nå henter vi 50 GWh fra to fabrikker på Herøya. Bare fra den ene kan vi hente ut 180 GWh. Så det er mye vi ikke får brukt i dag, sier Rogn.

De er i dialog med andre bedrifter som vurderer å etablere fabrikker på Herøya, men som har en utfordring med å bli kvitt spillvarmen slik miljømyndighetene krever.

– De kommer til oss og spør om vi kan få til et samarbeid. Da sier jeg at vi gjerne skulle gjort det, men vi ikke har nok kunder. Vi trenger noen som tar unna i den andre enden, sier han.

 

SKOGENS «SØPPELBØTTE»

Skagerak Varme eier 51 prosent av Skien fjernvarme. Skogeierne i området eier de resterende 49 prosentene.

– Anleggene til Skien fjernvarme, som går på biobrensel, er skogens søppelbøtte. Alt avfall fra skogen som ikke er egnet til papir eller trelast, blir samlet opp og brukt til fjernvarme i Skien, forteller Rogn.

Hver dag kjører tre trailere fra Bjorstaddalen avfallsanlegg til Skien fjernvarme. Der brukes avfallet til brensel for å varme opp Skien sentrum, Ibsenhuset, Skagerak Arena og mye mer.

 

«BLÅTT BATTERI»

Tilbake til tanken om at bruk av spillressursene må settes mer i system. Skagerak Varme har startet samtaler med Herøya Industripark og Yara for å få til et enda mer robust system: En akkumulatortank, eller såkalt «blått batteri». En slik tank vil lagre varmen og klare å fordele den jevnere. Energien akkumuleres på natta, når det er lav etterspørsel, og står klart til å distribueres når behovet øker på morgenen.

– Det er store kostnader ved å bygge om en hel by til å bruke fjernvarme. Vi skal ta vår del av samfunnsansvaret og gjøre dette. Men vi er avhengige av et godt samarbeid med Yara og industriparken for å gjøre spillvarme til et konkurransedyktig alternativ, sier Rogn.

Det er ikke tvil om at det er et enormt potensial for å hente ut mer spillvarme fra Herøya. I tillegg er det muligheter for å utvide området til Skien fjernvarme. Det som gjenstår er å få nok kunder eller lete etter flere markeder som kan bruke spillvarmen.

.