SVAR PÅ HØRING AV FORESLÅTT INNRETNING OG KRITERIER FOR EN KONKURRANSEBASERT STØTTEORDNING FOR KARBONFANGST- OG LAGRING
ENOVA SF
Porsgrunn 6.august, 2026
Powered by Telemark er næringsklynga for teknologi- og industribedrifter, med hovedsete i Grenland. Vi består av om lag 100 medlemsbedrifter, deriblant Yara Porsgrunn, Heidelberg Materials, Eramet Porsgrunn, INEOS O&P, Grenland Havn IKS og Herøya Industripark, som representerer vertskap for eksisterende CCS-infrastruktur, og den største konsentrasjonen av klimagassutslipp i norsk industri, med fossile utslipp opp mot 2,5 millioner tonn CO2 årlig.
Powered by Telemark drifter også CCUS-HUB, med et nyoppstartet CCUS-råd, som en del av Telemark fylkeskommunes «Missions»-arbeid. Missions er en felles satsing mellom alle fylkeskommunene, Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet. Dette er et nasjonalt samfunnsoppdrag om sirkulær, grønn nærings- og industriutvikling med et regionalt utgangspunkt.
Denne høringsuttalelsen er utarbeidet etter innspill fra INEOS O&P, Eramet, Yara og Heidelberg Materials, samt støttet av USN, sirkulert blant medlemmene i CCUS-rådet, og signeres av styringsgruppa i CCUS-huben og INEOS O&P spesifikt.
Siden 2020 har Powered by Telemark utviklet og oppdatert veikart for en utslippsfri industriregion i samarbeid med industribedriftene, og i oppdateringen av 2026 står CCS fram som helt avgjørende for utslippskutt i prosessindustrien.
Derfor vil vi benytte anledningen til å rose ENOVA for utformingen av støtteordningen, og understreke at initiativet er sårt trengt og gir håp om mulighet for å gjennomføre større utslippskutt i norsk fastlandsindustri.
Vårt viktigste innspill til utformingen av støtteordningen for karbonfangst- og lagring, er behovet for å fjerne kravet til biogen andel i utslippene, og at støtteordningen må omfatte alle potensielle støttemottakere, uavhengig opprinnelse av CO2. Krav til biogen andel vil ekskludere de store, kvotepliktige aktørene i fastlandsindustrien.
Den foreslåtte fordelingen mellom støtte i investeringsfase og driftsfase, bør gjøres mer fleksibel for å dekke ulike behov prosjekt for prosjekt, eller bransje for bransje, eller justeres for å i større grad dekke investeringer.
Det hefter usikkerhet om utviklingen av ETS og karbon-kreditter, og disse forholdene bør avklares. Risikoen for at kvotesystemet utvikler seg på en måte som vil slå negativt ut for karbonfangstprosjekter, bør fordeles mellom industrien og myndighetene.
Det er også behov for at gjennomføringen av budrundene, sektorvis eller samlet, årvis eller fortløpende, gjøres godt kjent i målgruppen for støtteordningen.
I tillegg er det viktig å presisere at oppstart av karbonfangstprosjekter, med eller uten støtte, også krever forutsigbar tilgang til infrastruktur for transport og lagring.
Dernest følger ytterligere svar punktvis:
4.2 Foreslått tematisk avgrensning av prosjekter
Fra vedlegget «Utkast til vilkår for støtte»:
4 Programspesifikke krav 4.1 Krav til prosjektet
«Den totale mengden CO2 som bys inn må minimum bestå av [20] % CO2 av biologisk opphav.»
Det bør ikke være krav til biogen andel. Dette kravet vil ekskludere svært relevante industriaktører fra ordningen.
Høringsnotatet åpner for at prosjekter kan bestå av «en kombinasjon av flere utslippskilder i samme geografiske område (klynge)». Grenlandsindustrien har en variert sammensetning av røykgasser fra ulike utslippspunkter, som gjør regionen godt egnet for flere fangstteknologier, eller samordnede håndteringsløsninger. Ordningen bør romme denne typen klynge-/porteføljeprosjekter.
4.3 Foreslått mulighet for avgrensning av målgrupper i enkeltutlysninger
«Alle potensielle støttemottakere, uavhengig av opprinnelse av CO2 eller hvilken bransje søker opererer i.»
Vi ser at det kan være formålstjenlig med en avgrensning av målgrupper. Men ut fra de skisserte alternativene, må alternativet for alle potensielle støttemottakere, uavhengig av opprinnelse av CO2 eller hvilken bransje søker operer i, prioriteres. Om det blir krav til støttemottaker om biogent CO2, vil dette ekskludere store industriaktører fra ordningen.
5.2 Kvalifikasjonskriterier
«Prosjektet må være modent og sannsynliggjøre at – endelig investeringsbeslutning kan fattes innen 24 måneder og – prosjektet kan settes i drift innen fem (5) år etter positivt vedtak om støtte fra Enova.»
Fra «Vedlegg 1 Utkast til vilkår for støtte», 10.2 Dokumentasjon av fremdrift:
- Innen 24 måneder fra offentliggjøring av tilsagn må prosjektet gjennomføre investeringsbeslutning.
- Innvilgede prosjekter må også dokumentere at prosjektet har tilfredsstillende fremdrift innen 36 måneder etter positivt vedtak om tilsagn.
Frist og framdrift som det foreslås, med krav til at «prosjektet settes i drift senest 5 år etter Enova vedtak» (10.2 Dokumentasjon av fremdrift), kan i mange tilfeller være for kort. Gassnova estimerer i sin rapport «CO2-håndtering i norsk landbasert industri frem mot 2050», at «avhengig av hvor klare rammebetingelsene er, vil planleggingen av et CO2-håndteringsprosjekt typisk ta 2-4 år», og deretter «tar det 3-4 år å bygge fangstanlegget».
Dette er i tråd med innspill fra våre medlemmer. Prosjektene vil være utsatt for eksterne faktorer som støttemottaker ikke har kontroll over, som igjen påvirker tempo i byggefasen, selv om investeringsbeslutningen er fattet og støttemottakeren jobber lojalt til målet. Innfasing/oppramping er også teknologisk krevende. En kort tidsfrist kan derfor ekskludere prosjekter som ikke har pågått før ordningen kommer i gang.
Vi foreslår å forlenge krav til drift innen fire år etter investeringsbeslutning, i tillegg til krav om investeringsbeslutning innen 24 måneder etter tilsagn for støtte. Det bør også vurderes om krav til investeringsbeslutning + dokumentert framdrift i byggingen, er tilstrekkelig.
6.1 Kostnadsgrunnlag
Kraftkrevende investeringer vil i mange sammenhenger kreve oppgradering av infrastruktur, som trafostasjoner og spenningsoppgraderinger. Nettmyndighetene krever anleggsbidrag fra de aktørene som utløser investeringsbehovet. Anleggsbidrag direkte tilknyttet de nødvendige investeringene for å oppnå utslippskuttene, bør inngå i 6.1.1.3 investeringskostnader.
6.4 Støtteberegning- og avgrensing
«Enova støtter prosjekter som ikke ville blitt gjennomført uten støtte. Enova benytter derfor nåverdien for å se hvor mye støtte prosjektet trenger. Dersom nåverdien er positiv (inkludert støtte) etter at nåverdiberegningen og relevante vurderinger som beskrevet i dette dokumentet er gjort, vil støtten fra Enova bli avkortet etter «funding gap»-metoden, det vil si slik at nåverdien for prosjektet er null ved prosjektets avkastningskrav benyttet som diskonteringsrente.»
I dag er det en stor usikkerhet om frikvoter i ETS, og når de faller bort. Det er per i dag uforutsigbart hvordan frikvotene slår inn, hvordan utfasingen vil slå inn, og hvordan støtten fra ENOVA dermed vil kunne avkortes dersom frikvotene forlenges.
9.2 Utkast til regler for utbetaling av støtte
«Tilskuddsmottaker skal årlig oppgi alle inntekter fra salg av utslippskreditter for negative utslipp, samt eventuelle andre dirkete identifiserbare inntekter knyttet til lagring av CO2 fra prosjektet der det er relevant.»
«Utbetaling av støtte i driftsfasen skjer etterskuddsvis, på basis av dokumenterte volum geologisk lagret CO2 i det foregående kalenderåret, hensyntatt eventuelle justeringer av kontraktsprisen (se neste avsnitt). Støtte kan utbetales i maksimum 10 år fra den geologiske lagringen er påbegynt.»
I innretningen av ordningen, bør det sikres at støtte til 10 års drift gir konkurransedyktige betingelser sammenlignet med ordninger i Europa, siden industri i Norge vil måtte konkurrere om investeringene også internt i konsernene som opererer flere steder i Europa.
Det kan også være hensiktsmessig å fordele en større andel til byggefasen enn i driftsfasen, ut fra fordelingen som skisseres i høringsforslaget.
ENOVA bør vurdere om fordelingen mellom støtte til investering- og driftsfase kan gjøres mer fleksibel.
9.3 Avkortning av støtte
«Støtte reduseres dersom faktisk lagret volum er lavere enn avtalt»
Det bør presiseres at det med dette menes avkortning av støtte som gjenspeiler totalt fanget/redusert CO2-utslipp, og ikke redusert støtte per tonn. Satsen per tonn må ligge fast, avhengig av årsvolum av fangst.
I tillegg vil vi vise til teknologisk risiko, som beskrevet i 5.2. Skisserte kriterier for støtte og avkortning av støtte, innebærer en betydelig teknologirisiko. For forutsigbarhet i rammevilkårene, må støtteordningen ta høyde for teknologisk usikkerhet ved innfasing av ny teknologi, uten straff, men med fastsatt støtte per tonn fanget/redusert utslipp.
Signatur og forankring
Dette høringssvaret er utarbeidet i samarbeid med bl.a. Yara Porsgrunn, Heidelberg Materials, INEOS O&P, Eramet Porsgrunn og Herøya Industripark, og er gått på sirkulasjon i CCUS-rådet. Uttalelsen er dermed bredt forankret i CCUS-aktørene i regionen, og signert styringsgruppa CCUS-hub, og INEOS O&P spesifikt. Våre samarbeidsaktører kan også levere egne høringsuttalelser som gjenspeiler deres virksomhets spesifikke syn på innretningen.
Mvh,
Styringsgruppa CCUS-hub:
Ådne Naper
Prosjektleder CCUS og energiomstilling
Powered by Telemark
Sverre Gotaas
Administrerende direktør
Herøya Industripark
Pål Øystein Stormorken
VP Industry & Market Lead
Yara International ASA
Yara Clean Ammonia
Einar Håndlykken
Daglig leder
Powered by Telemark
INEOS O&P:
Jan De Belder – Site Manager
INEOS Rafnes AS og INEOS Bamble AS
INEOS O&P
CCUS-rådet består for øvrig av (faste medlemmer, eksl. observatører):
- Yara Porsgrunn
- Heidelberg Materials
- Eramet Porsgrunn
- Grenland Havn IKS
- Herøya Industripark
- Nordi electrofuels
- Porsgrunn kommune
