– Det er en vanvittig utvikling i telemarksregionen, og derfor er morgendagens krafttilgang så viktig å ta opp, sier Sverre Gotaas, administrerende direktør i Herøya Industripark.
TEKST: Jan Georg Iversen FOTO: Vegard Giskehaug
Telemarksregionen, herunder blant annet grenlandsområdet og Herøya Industripark, jobber i dag for å være et av verdens grønneste industrimiljøer. I tillegg har de noen helt spesielle fordeler for alle som ønsker å etablere ny og bærekraftig industri- og næringsvirksomhet.
Mulighetene i området gir stadig flere arbeidsplasser. Men – fremtidens kraftbehov øker med en rekke nye kraftkrevende industriprosjekter under planlegging. For at telemarks-regionen skal kunne fortsette sin positive utvikling og beholde og tiltrekke seg lønnsom industri, må politikerne ha kraftproduksjon og nettkapasitet høyt på agendaen.
En strøm av arbeidsplasser
NHO mener det innen 2030 må skapes 250 000 nye arbeidsplasser. Telemarksregionen kan i dag vise til en utvikling i vekst.
Sverre Gotaas, administrerende direktør Herøya Industripark
– Summerer vi alle kjente og mulige nye aktører til grenlandsområdet er det snakk om 3000 nye industriarbeidsplasser, sier Sverre Gotaas.
Google har også vist interesse for et datasenter i området, men dette er ikke med i Gootas’ beregning.
– I tillegg kommer ringvirkningene, service- og leverandørindustrien, lærere og butikkansatte, i beste fall 12 – 16 000 arbeidsplasser.
Har vi nok kraft til å møte fremtiden?
Jens Bjørn Staff, konsernsjef i Skagerak Energi Foto: Per Eirik Hekkelstrand
Jens Bjørn Staff er konsernsjef i regionens største energiselskap Skagerak Energi. Han står klar til å plukke opp ballen.
– Skal vi videreutvikle regionen trenger vi nok kraft til å møte de behovene samfunnet som sådan, og industrien spesielt har, og vi trenger ikke minst et sterkt nett som kan få strømmen distribuert ut der den trengs. Vi skal jo elektrifisere og dekarbonisere Norge og regionen vår, sier Staff.
Staff har notert seg industriens bekymring for om det er nok kraft i Norge i tiden framover.
-Industrien er tydelige på ambisjonene fremover her i regionen, og jeg vil være like tydelig tilbake: vi ønsker å spille på lag for å muliggjøre ambisjonene. Dette må vi levere på, sier Skagerak- sjefen. – For å få dette til er vi avhengige av riktige rammebetingelser både for krafttilgang og for utvikling av strømnettet, sier han.
Hvem som sitter med nøkkelen er de to ikke i tvil om:
-Det er politikerne sentralt som legger rammene for hvordan vi skal sikre oss krafttilgang i årene som kommer. Noe kan gjøres ved å energieffektivisere, noe ved å modernisere kraftverk og gjennomføre allerede planlagt- og godkjent kraftutbygging, men hvis vi skal få tilgang på store mengder kraft må det også bygges ut mer. Når vi ser debatten omkring vindkraft forstår vi at dette krever politisk mot.
Gotaas og Staff er også helt på linje i ønsket om å få på plass en nasjonal elektrifiseringsstrategi for hele landet.
-Utenlandske eiere velger ikke Norge på grunn av natur, fjorder og fjell. For å kunne ha et fornuftig prisbilde, må vi ha for mye kraft, ikke bare akkurat nok, sier Gotaas.
NVE-direktør Kjetil Lund sier i en E24-podcast at ”vi ønsker alle mye fornybar kraft til å elektrifisere, kutte utslipp og legge til rette for ny industri. Videre å unngå kraftutbygging og lave strømpriser. Vi kan få to av disse ønskene, ikke alle tre. Det er ikke min, men politikkens oppgave å gjøre valgene”
Watt if?
-Hvis politikerne mener alt er greit, kan de bare sitte stille i båten og la markedet ordne opp. Men jeg tror det vil gi for dyr kraft, ergo ulønnsom industri; en industri som flytter ut av Grenland, ut av fylket, ut av Norge, sier Gotaas.
Gotaas mener diskusjonen om vi har nok kraft til å møte fremtiden må prioriteres.
-Vi må bli enige om hvorvidt vi har nok kraft eller ikke, fastslår han.
Gotaas er medlem i styringskomiteen for Prosess 21, prosessindustriens forum, som har etablert en ekspertgruppe for kraft. De har lagt frem en egen kraft-rapport hvor de belyser det økte behovet for kraft i fremtiden
Nett opp
Staff og Gotaas er enige om at vi kommer til å få utfordringer med nettet. Ikke minst fordi nettbygging tar tid – med lokale høringer og mange involverte.
-Det ligger i et demokratisk system at folk må høres før man bygger ut tekniske anlegg, understreker Staff.
Likevel mener han det vil være mulig å få til mer effektive saksbehandlingsprosesser som gir kortere ledetider for nødvendige utvidelser.
-Det er jo stor politisk enighet om å få til elektrifisering av industrien, og da må dette til, avslutter han.
På samme lag og bedre rustet enn andre
-Telemarksregionen med Herøya er et kraftsentrum for industri i Norge, og det som er bra er at vi i denne reg-ionen- har forutsetninger for å beholde denne posisjonen. Vi ligger gunstig til med nærhet til sentralnettet og det er en god dialog mellom kraft og industri. Vi er jo på samme lag her. Vi som produserer og distribuerer den grønne kraften til industrien, heier fram den industri-utviklingen Herøya og Sverre fronter, sier en engasjert Staff.
-Vi skal både ha ny industriutvikling, flere arbeidsplasser og økt verdiskaping, og vi skal gjennom det grønne skiftet sammen, så vi klarer å innfri klimamålene. Det er vi helt enige om, avslutter Sverre Gotaas og Jens Bjørn Staff.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på Powered by Telemark 21.05.2021 (se link)
