Norges største konsentrasjon av prosessindustri ligger i Grenland, og bedriftene i regionen jobber nå med å realisere flere prosjekter for å bli en klimapositiv industriregion. Men vi trenger å få myndighetene med oss i denne omstillingen, sier Irene Siljan Vestby, leder for industriklyngene Green Industry Cluster og Industrial Green Tech.
Tekst: Tom Helgesen Foto: Dag Jenssen
– Nå er det nødvendig at norske politikere ser at det haster med å bistå til å få en omstilling av industrien. Det betyr å investere i en omstilling som vil bringe skattepenger tilbake til staten i form av bevaring av arbeidsplasser og økt eksport, sier Siljan Vestby. Hun poengterer at én industriarbeidsplass kan ganges med fem, så det gir store ringvirkninger tilknyttet næringslivet. Bare i Grenlandsområdet er det drøye 6000 industriarbeidsplasser, og dette er viktig for industriarbeidsplasser i hele Norge.
Klimapositiv teknologi
Hvilken omstilling er det snakk om i praksis for Grenlandsindustrien?
– Vi har utviklet et veikart for veien til en industriregion uten utslipp. Vi skal satse på CO2-fangst, og hydrogen skal erstatte fossilt drivstoff der det er mulig. Det jobbes også for energioptimalisering- og effektivisering samt klimapositiv teknologi, forteller hun. Bedriftene utvikler konkrete prosjekter som vil kreve store investeringer for å realiseres, men med stor effekt. Arbeid for utvikling av et felles CO2-fangstanlegg er et eksempel på et viktig skritt i riktig retning.
– De ulike industriene har ulikt utslipp fra ulike piper, og vi trenger en løsning som fanger opp de forskjellige røykgassene og får dem inn i et felles rør og system der CO2 blir skilt ut. Med ett anlegg i stedet for sju blir det mye billigere, sier Siljan Vestby.
Vil bli en global meganæring
– Vi har også etablert et hydrogennettverk for regionen. Vi har rundt 100 års hydrogenhistorie her, og nettverket skal bidra til å videreutvikle verdikjeder på hydrogen og skape minst 500 nye arbeidsplasser knyttet til dette, som vil bli en global meganæring. Her blir det både hydrogenproduksjon, utvikling av ny teknologi og fokus på sikker håndtering av hydrogen, forklarer lederen for industriklyngene Green Industry Cluster og Industrial Green Tech.
Fremoverlente bedrifter
Bedriftene i klyngen driver alle aktiv utvikling av spennende prosjekter med miljøeffekt. Noen eksempler:
Norcem er i gang med den fysiske oppstarten av det store CO2-fangsprosjektet som skal stå ferdig i 2024. De er i en utfordrende fase med å bygge «en ny fabrikk i fabrikken» samtidig som produksjonen av sement går for fullt, og opplever et stort engasjement fra alle, både egne ansatte og 150 kontraktører.
Yara Porsgrunn har i løpet av de siste årene redusert sine lystgassutslipp med 80 % eller tilsvarende 160 000 tonn CO2-ekvivalenter og sine NOx-utslipp tilsvarende 90 000 dieselbiler. Her jobbes det også med omstilling av ammoniakkproduksjonen for å redusere CO2-utslipp, dels gjennom et mindre prosjekt som har kommet langt i forberedelsesfasen, og et større prosjekt i samarbeid med Aker og Statkraft som fortsatt er tidlig i planleggingsfasen.
Herøya Industripark jobber med å etablere kompetanse- og teknologisenteret Seidr, som både fysisk og mentalt skal bygge bro mellom dagens forskningssenter og de operative miljøene i resten av parken. Senteret vil huse laboratorier, pilothaller og kontorarealer for bedrifter som skal bidra til å øke norsk industris kompetanse inn mot fremtidens prosessindustri.
Industriparken har også initiativer for å etablere et autonomt transport- og logistikksystem for mest mulig effektivt å koble aktørene inne i parken til transportsystemene utenfor. I tillegg er det flere initiativ rundt produksjon av hydrogen ved elektrolyse inn i prosesser som bl.a. ammoniakkproduksjon og produksjon av flytende drivstoff. I enkelte av disse prosessene vil også fanget CO2 bli brukt som innsatsmiddel.
REC Solar har konvertert fra å bruke kvarts som råvare til å benytte kerf, et finstoff som genereres ved saging av tynne wafere (de tynne skivene som brukes i et solcellepanel).
De opplever et økende fokus i markedet på sirkularitet og på klimapåvirkning, og den nye prosessen tilfredsstiller godt strengere krav.
INEOS oppgrader crackeren på INEOS Rafnes og utvikler nye resirkulerbare plastråvareprodukter på INEOS Bamble. I de nærmeste årene framover vil INEOS investere om lag 200 millioner kroner pr. år for å sikre kvalitet og pålitelighet på ethylencrackeren, som forsyner både INOVYN og INEOS Bamble med råvarer.
Samtidig er plastråvarefabrikken hos INEOS Bamble blitt en viktig brikke for INEOS’ egen satsning innen sirkulærøkonomien. Produksjonsfleksibilitet medfører en strøm av nye resirkulerbare produkter til videre bearbeiding, og det arbeides med flere spennende prosjekter.
Elkem forbereder byggestart for Elkems anodematerialefabrikk på Herøya. Her ryddes 65 000 m2 gammelt industriområde for å skape plass til fremtidens industri.
Eramet Norways veikart for klima og miljø beskriver prosjekter som vi må lykkes med for å oppnå våre ambisiøse mål. Blant de prioriterte prosjektene er: Utnyttelse av karbonrik ovnsgass fra verket i Porsgrunn som basis for nye produkter, hvor vi er i prosess med flere aktører med sikte på å utvikle bærekraftige sirkulærøkonomiløsninger.
- Utvikling av biproduktet Silica Green Stone (SiGS) som produseres ved våre smelteverk i Kvinesdal og Porsgrunn med sikte på nyebruksområder blant annet i betong og sement, med potensial for betydelig reduksjon i klimautslipp (Scope 3 for oss).
- NewERA-prosjektet for økt energiutnyttelse og prosesseffektivitet, samt redusert klima- og miljøfotavtrykk i Sauda.
- Forstudie for pilotprosjekt karbonfangst i Sauda
Opprinnelig publisert på Powered by Telemark 21.05.2021 (se link)
