Industrien i Telemark representerer 30 MRD i omsetning innenfor produktområder med økte globale vekstmuligheter. Regionen er derfor viktig for å nå regjeringens mål om økt eksport på 50% innen 2030. Like viktig er denne industriens bidrag til å nå det samtidige målet om 55% redusert klimautslipp. Det er kun det eksisterende næringslivet som kan bidra til dette målet, og politikkens påvirkning på rammebetingelser, infrastruktur og innovasjonskraft er helt avgjørende.
Blant medlemsbedriftene i klyngen Powered by Telemark er de største industriaktørene Yara, Ineos Inovyn, Heidelberg Materials, Eramet, Vianode, ABB, ENRX, Equinor. Disse er også inkludert i arbeidet med innspill til Industrimeldingen fra andre organisasjoner som Norsk Industri m.fl., og flere sender også egne innspill.
1: Krafttilgang
Produksjon av fornybar kraft i takt med krav avkarbonisering vil utløse er helt avgjørende. Nettutbygging har manglet den offensivitet landet trenger for å skape infrastruktur som tar opp i seg forutsigbare fremtidige effektbehov. KPI’er som belønner nettutbyggere når de unnlater å gjøre offensive grep er kontraproduktivt. Skatteregler som hindrer oppskalering av eksisterende vannkraftverk er selvpålagte handikapp. Knapphetsutsikter vil kreve større grad av evne og mot til å utnytte eksisterende nett bedre, og akseptere reduserte sikkerhetsmarginer.
Utbygging av kortreist fornybar kraft trenger sterke nok incentiver til å utnytte det potensiale som ligger i naturgitte muligheter. Vi ønsker oppskalering av virkemidler og fjerning av regulatoriske hindringer til vi ser at utbyggingstakt ligner på våre nabolands evner. Omlegging av deler av energibruken i privathusholdninger til andre energikilder enn elektrisk energi vil om det gjøres i stor skala frigjøre kraft til verdiskaping.
Effektivisering skal ifølge Energikommisjonens prediksjon dekke en tredjedel av det underskuddet vi ser på mellomlang sikt. Her må både næring og privat sektor gis en blanding av gulrot og pisk for å nå potensialet. Et eksempel på det motsatte er dagens strømstøtte som fjerner privathusholdningers motiver for å energieffektivisere. Dette rammer oss alle.
Økt nordisk kraftsamarbeid på produksjon og kraftutveksling bør styrkes ytterligere. Drømmen om kjernekraft som løsning på våre fremtidige kraftunderskudd har for lang horisont til at vi kan lene oss til dette som strategi. Derimot har våre naboer i Sverige både eksisterende og fremtidig kjernekraftproduksjon vi bør samarbeide om å få utviklet og overføringskapasitet til å utnytte.
2: Kompetansetilgang
Tilgang på de smarte hodene som bringer frem morgendagens løsninger er like viktig som tilgang på fornybar kraft. De næringsvirksomheter som har troverdighet i satsing på global konkurransekraft innenfor klima, natur og samfunnseffekt tiltrekker seg disse ressursene. Attraksjonskraften iveretas av industrien i stor grad, mens politikken kan forsterke eller bygge hindringer. Endring i studieavgift på høyere utdanning for utenlandske studenter er et trist eksempel på hindringer. Norge vil trenger både hender, hoder og hjerter for å løse floker og drifte en velferdsstat. Vi trenger derfor god politikk som gjør kompetanseinnvandring lettere. Dette må også sees i sammenheng med gründermeldingen. Vi ønsker innovatører som vil bli verdensmestre på våre utfordringer. Mange av disse søker ikke jobb, men ønsker å utvikle egne virksomheter vi ønsker velkomne. Disse vil gi den eksisterende industrien økt konkurransekraft, og bedriftene vil bidra til økte eksportinntekter. Skattepolitikk som skaper økt eksport av innovatører og investorer gir langsiktige konsekvenser for både nyskaping og verdiskaping.
3: Kultur for innovasjon
Klyngen har som mål å være klimapositiv innen 2040. Vi vet hva slags løsninger som kan bringe oss til 85% av dette målet. De resterende 15% må invitere inn teknologi og samspill vi i dag ikke vet hvordan ser ut. Disrupsjon handler om å gi muligheter som eksisterende kunnskapsforvaltere anser som urealistisk. Dette er en kulturell utfordring som vi selv må ta hovedansvaret for å imøtegå, og som kobler nye og eksisterende bedrifter på en god måte. Virkemiddelapparatet må imidlertid på sin side gis mandat til å ta større risiko.
Akademia og industrien jobber tett sammen, men har fortsatt mer å gå på. Grep som øker samhandling vil gi raske gevinster. En helhetlig utdanningspolitikk som utnytter entreprenørielle ferdigheter fra tidlig i skoleløpet til avsluttet høyere utdanning er helt essensielt for å gjøre kunnskapen relevant for å løse tverrfaglige problemløsninger. Større satsing på anvendt kompetanse enn overproduksjon av doktorgrader vil sannsynligvis være spørsmål som bør stilles.
4: Klimamål i alle beslutningsprosesser
Industrien blir utsatt for en konkurranse internasjonalt som gir oss få alternativer annet enn å bli grønne. Nasjonalt har vi derimot ikke den samme driveren. Derfor bør CO2-regnskap innføres som parallelt beslutningsgrunnlag i alle investeringsbeslutninger og offentlige innkjøp. I dag brukes skattepenger til å utvikle klimavennlige løsninger, mens offentlige anskaffelser ikke bruker muligheten til å løfte disse næringene inn i markedet. Når forskjell i fotavtrykk i eksempelvis stål, betong, gjødsel ikke gis vesentlig vekt i offentlige anskaffelser bygges ikke den økonomiske bærekraften i parallell med klimamessig bærekraft. Igangsetting av markeder er på flere områder en uutnyttet mulighet gjennom politisk påvirkning.
5: Like konkurransevilkår internasjonalt
Norges tilgang til det europeiske markedet gjennom EØS-avtalen er av avgjørende. Utsettelser og usikkerhet knyttet til implementering av EU-direktiver skaper handikap for norsk industri. Eksempelvis er innføring av karbontoll, CBAM, en forordning bør gis tydelige signaler om. EU’s Ren Energipakken (Clean Energy for Europe) er et annet direktiv som bør løftes opp av skuffen for å opprettholde retten til å kalle våre energiintenstive industriprodukter for grønne. og tilgang til EUs indre marked.
6: Andre strategiske grep
- Landbasert utvinning av kritiske mineraler: Grønt Industriløft bør inkludere satsing på mineralnæring. En mineralstrategi uten virkemidler gir lite effekt. Her bør vi bl.a. kombinere virkemidler innenfor Katapult-ordningen og posisjonering innenfor EU-virkemidler for bygging av mineralnæring som en av de viktigste «store nye satsinger».
- Program for Energiomstilling: Implementere program for energiomstilling rettet mot små og mellomstore bedrifter (SMB-er) for å fremme overgangen til fornybar energi og øke energieffektiviteten i deres operasjoner. Programmet bør inkludere teknisk rådgivning, subsidier og insentiver for energieffektiviserende tiltak.
- Klima-Innovasjonshuber: Opprette klima-innovasjonshuber i samarbeid med lokale universiteter og forskningsinstitusjoner. Disse hubene skal fungere som inkubatorer for utvikling av klimavennlige teknologier og tjenester, og vil styrke samarbeidet mellom akademia og industri.
- Kompetansesentre for fornybar energi: Kommunene er gitt et stort ansvar for utvikling av ny produksjon. Kunnskapsnivået er svært ulikt i kommunene, og det bør derfor opprettes et sentralt kompetanssenter hvor kommunene kan hente informasjon om prosesser, teknologier og «best practices» ved planlegging og konsekvensutredning av produksjonssteder.
26. august 2024 gikk det ut melding fra Næringsministeren om at departementet ønsker innspill til ny industrimelding.
Frist for innlevering er 6. september. På vegne av industrien i Grenland og Telemark har Powered by Telemark sendt inn ovennevnte innspill.
