Vår febersyke klode

Hva er riktig medisin når en pasient har raskt økende og livstruende feber, svette og diaré?

Kloden vår har en rekke symptomer og tegn på alvorlig sykdom. Stadig flere innser at det skyldes menneskenes livsførsel. Vi har ikke tatt til strekkelig hensyn til hva kloden tåler. Det er som om kloden i lengre tid har hatt et særdeles utsvevende liv. Slik livsførsel må vi alle betale for før eller siden. Dessverre er det slik at det ikke er de samme som har vært med på festen, som får den verste bakrusen.

Her nord har vi lenge hatt en behagelig avstand til symptomene. Hetebølger, skogbranner og enorm nedbør har stort sett herjet andre steder på kloden. Men det blir stadig vanskeligere å leve uforstyrret og late som om det ikke skjer. Klimaendringene er kommet også til oss. Sommerens besøk av Hans har vært en vekker for mange. Behovet for alternative energikilder er påtrengende.

Men vi utsettes for en svært offensiv agitasjon og til dels desinformasjon om skadevirkninger av nye fornybare energikilder som sol og vind, spesielt gjennom sosiale medier. Det er ikke underlig at mange tror at vindmøller dreper fugl og forsøpler naturen med mikroplast. Utbyggere av sol og vindparker beskyldes for ikke å være til å stole på. For ikke å snakke om hydrogen som energikilde, det er jo ødsling med kraft! Sannheten er at det i Sverige dør 20 ganger så mange fugler i møte med vindusruter, kraftledninger og oljeutslipp som fra vindmøller. Ingen snakker om å forby vindusruter. Våre naboer i øst runder 50 TWh med vindkraft i 2025, tilsvarende en tredjedel av all norsk fornybar kraftproduksjon idag. Produsenter av vindmøller arbeider med løsninger som kan redusere og gjerne hindre kollisjoner med fugl. (kilde Naturskyddsföreningen). Utslipp av mikroplast fra vindmøller ligger i størrelsesorden 2-300 gram pr år pr vindturbin (kilde Faktisk.no). Min og din bil slipper ut nærmere 2 kg.

Konspirasjonsteorier om korrupte utbyggere er vanskelig å få bukt med. Men det er viktig at lokalmiljøene sitter igjen med fordeler av fornybar utbygging. Det er først og fremst et spørsmål om forvalting og politikk. Her har vi sett en hyggelig dreining med økt makt og inntekter til kommuner som inviterer inn utbyggere.

Solenergi krever areal. Vindmøller trenger luft i bevegelse. Utbygging av kjernekraft vil kreve at vi må håndtere radioaktivt avfall i all fremtid. Dessuten vil det være langt fram før vi eventuelt kan få slike kraftverk operative. Modernisering av vannkraftanlegg er nødvendig, men vil neppe monne veldig mye. Vannkraft alene vil uansett ikke kunne levere all den energien vi trenger.  Alle fossile erstatninger har konsekvenser.

Det er som i medisinen: virksom behandling mot alvorlig sykdom vil alltid kunne gi bivirkninger. Dersom vi holder fast på strategien om å utsette omstillingen fra oljeavhengighet til vi har alternative løsninger uten negative konsekvenser, vil kloden mange steder bli ubeboelig.

Vi tror at begge sider i disse konfliktene har gode intensjoner om å ta vare på både klode og folks helse. Vi må høyst sannsynlig svelge en bitter medisin om redusert forbruk. Kanskje det også faktisk ville være helsesamt for mange av oss. Men redusert forbruk vil aldri kunne bli nok til å redde kloden. Vi er nødt til å ta noen skikkelige grep bort fra de store klimautslippene.

Mange roper høyt, og politikere lytter gjerne mest til de som roper høyest. Man kvier seg for å ta ansvar for synlige inngrep der folk mener det er sjenerende eller skadelig for dem.

Som lege er det nærliggende å tenke på ansvaret som følger når kyndig helsepersonell ankommer et skadested. Det er ikke gitt at de som roper høyest ved en bilulykke er de som har størst behov for rask behandling. De som er mest alvorlig skadd, er ofte ganske stille. Helsepersonellet har ansvar for å skaffe seg oversikt og prioritere på faglig grunnlag.

Et slikt ansvar mener vi politikere har når det gjelder dagens klimapolitikk. Når kloden likner mer og mer på et skadested, må vi velge løsninger som gir best behandlingseffekt både på kort og lang sikt. Å utsette alle beslutninger til vi finner en medisin uten bivirkninger, vil være uansvarlig.

En tidligere politiker sa for noen år siden at det er bedre å være rik og frisk enn fattig og syk. Det er stor forskjell i sykelighet og dødelighet mellom rike og fattige. Og forskjellene bare øker dessverre. Slik er det også med konsekvenser av klimaforandringene. De fattigste lider mest.

Både av hensyn til våre barnebarn og kommende generasjoner og hensyn til dagens fattige er det usedvanlig viktig at vi gjør noe kraftfullt for å redusere klimautslippene. NÅ.

Vi trenger en rask omstilling av energiforsyning og produksjonsmetoder. Og vi trenger faktabaserte prosesser for å utvikle mulighetene i denne omstillingen. Vi må ikke sette omstillingene på vent.

Vi ser at både deler av opinion og politikere ønsker å holde fast i troen på at vi kan bevare kloden ved å stenge for omstillinger som kan bli synlige fra kjøkkenvinduet eller i et kjært turområde.

I medisinen er det slik at jo mer alvorlig syk pasienten er, jo større bivirkninger av en virksom behandling må vi være villige til å akseptere, dersom vi ikke skal gi opp. Slik er det også med planeten vår. Jorda er alvorlig syk. Vi må tåle å se noen konsekvenser av en helt nødvendig omstilling til ikke-fossile energikilder.

Vi må tåle å se vindmøller og solpanel.

 

Gisle Roksund
Fastlege, spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin

Bård Stranheim
Daglig leder, Powered by Telemark